Betaling på Lofoten: bruk kort, ha lite kontanter
I Lofoten betaler man nesten utelukkende med kort. Kafeer, museumsskranker, barer og til og med boder på helgemarkedene foretrekker kort eller mobilbetaling, og mange tar ikke lenger imot kontanter i det hele tatt – du trenger sjelden sedler på noe tidspunkt under turen. Bare trykk et kontaktløst Visa-, Mastercard- eller Amex-kort, eller bruk Apple Pay/Google Pay på lesere i offentlig transport, i butikker og ved bensinpumpen; det trengs ingen lokal app for noe av dette, og ett enkelt kort uten gebyr for utenlandske transaksjoner vil holde hele turen.
Prisene er i norske kroner (NOK), ikke euro, og Norge er et av Europas dyreste land, så sett av et romslig budsjett – spesielt å spise ute, alkohol og drivstoff koster mye. Med kursene fra slutten av juni 2026 er det grovt sett 11–12 NOK per euro (1 NOK ≈ 0,09 €), så tallene er enkle å regne ut: 100 NOK ≈ 9 €, 300 NOK ≈ 27 €, 500 NOK ≈ 45 €.
Drivstoff, bompenger og transport
Drivstoff er dyrt, og dieselbobiler er normen, så sett av en god del av budsjettet til å fylle opp tanken på en lang fjordrunde. Mange bensinstasjoner er automatiserte og ubemannede, med betaling med kort ved pumpen, og bomveiene er helt elektroniske (se fanen «Kjøreregler») – det er ingen bomstasjoner å stoppe ved. I selve landsbyene er det enklest å parkere bobilen på en campingplass og gå inn, eller bruke de lokale bussene som forbinder Svolvær, Leknes og fiskerlandsbyene. Du kan kjøpe billetter med et kontaktløst kort eller via Reis Nordland-appen, i stedet for å manøvrere bobilen gjennom trange havnegater.
Hovedinngangsporten er Evenes lufthavn (Harstad/Narvik, EVE) på fastlandet, omtrent 1,5–2 timers kjøretur til Svolvær langs E10 – hent bobilen her og start bilturen rett fra terminalen. Lofoten har også små flyplasser i Leknes og Svolvær (fly via Bodø), og det går en bilferge fra Bodø til Moskenes i sør; Hurtigruten legger til i Svolvær og Stamsund. Uansett hvor du henter bobilen, gjelder de samme reglene overalt: bompenger, ferger og drivstoff er driftskostnadene du må ta med i beregningen.
Alkohol, språk, vann og vær
For de som lager mat selv, er alkohol den store utfordringen. Supermarkeder selger kun øl med en alkoholprosent på opptil ca. 4,7 %, og kun frem til bestemte tidspunkter hver dag; alt som er sterkere – vin, brennevin, fullstyrkeøl – fås kun fra det statlige monopolet, Vinmonopolet, som har begrensede åpningstider og er stengt på søndager. Hvis du vil ha vin eller brennevin til helgen, må du kjøpe det på forhånd. Å spise ute er generelt dyrt, så å handle inn i supermarkedet til kjøkkenet i bobilen sparer deg for mye penger.
Resten er problemfritt. Språket er norsk, men engelsk er svært utbredt – menyer, skilting, apper og personalet bytter over uten problemer. Kranvannet er utmerket overalt, så fyll opp flasker og campingbilens tank direkte fra vannledningen. En ting du bør pakke med: Sommerværet er omskiftelig, spesielt i fjellet og rundt fjordene, så ta med deg lag på lag med klær og regntøy selv i juli – en solrik morgen kan bli til kaldt regn på ettermiddagen i høyden. Strømspenningen er 230 V, 50 Hz, med stikkontakter av type F (Schuko) som også passer til type C (Europlug); reisende fra det europeiske fastlandet klarer seg som de er, mens besøkende fra Storbritannia, USA og andre land utenfor EU vil trenge en adapter.